• < Den Nye Våren

Rare spill, ziner og perfekte one-shots – bli kjent med Emil Kaaen

Emil Kaaen står gjerne først i køen for det rare, smale og litt glemte i rollespillverdenen. Med bakgrunn fra ziner, spilljams og eksperimentelle one-shots – og nå i en alt-mulig-rolle på Mud Knight-labelen – er han en spillskaper som heller kaster seg ut i IKEA på Alna under et zombieutbrudd enn å gå den trygge veien. Vi har snakket med Emil om gamle spill, mislykkede tidsløkker, perfekte øyeblikk rundt bordet – og hvorfor 2026 kommer til å bli dope.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Tja, ikke et spørsmål jeg helt vet hva jeg skal svare på når det kommer til «utenfor rollespillenes verden». Spiller jo mye spill, men helst litt gamle og glemte greier også har en vanlig jobb da. I rollespillenes verden så står jeg ofte først køen for rare og smale greier - har og arrangert noen spilljams og gitt ut et par ziner, og akkurat nå jobber jeg mest på Mud Knight-labelet i en alt-mulig-rolle.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Mitt første minne er dataspill, så spill generelt har alltid vært en stor del av det jeg interesserer meg for. Som mange andre fikk jeg rødboka back in the day. Spilte det ikke så mye da, men var litt innimellom. Dust Devils er et spill jeg husker godt fra sånn rundt 2010. Hoppa inn i en D&D5-kampanje rundt 2014, men fant etterhvert Fria Ligan før jeg snubla over rollespill.info og det tilhørende miljøet for norske rollespill og ble kjent med mange spill og folk - så da var det gjort.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
Jobbes på med Daniel og Mud Knight for å først og fremst gjøre hans eventyr, Duginthroat Divided, klart til trykk og utsendelse. Ellers har jeg et par egne prosjekter som sakte, men sikkert beveger seg fremover - i skrivende stund arbeider jeg med det jeg tar med meg til DNV, men er ikke helt sikker på hva det blir enda. Så ingen kort tett til brystet her, men heller foreløpig uten en hånd i det hele tatt å vise, men blir nok annonsert om ikke alt for lang tid. Så skjer det jo litt greier man ikke kan snakke så mye om enda, men 2026 blir dope!🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
- Størst suksess: Skjut Dom i Huvudets setting og deler av rolleskapingen + One Die Engine fra Named + et utvalg Sjanse-kort fra Itras By. Kastet spillerne inn ved zombie-utbruddets start, på IKEA på Alna. Eksplosjon-kortet dukket opp og dette ble vel til det nærmeste jeg har følt noe var en perfekt one-shot.
- Minst suksess: Blackboxet regler til et tidsløkke-eventyr hvor rollene kan avdekke at de selv er skurkene. Det var basert på en greie fra Rune BR kalt «Kalkinenheten» - som i seg selv er et veldig stilig eventyr. Tok i litt for mye med hvordan rollene kunne endre seg og hadde for kort tid til å kjøre det som det burde, så det ble litt så som så.🎲 Hva tenker du ville vært effekten av en innkjøpsordning for rollespill?
Det hadde vært fint med flere støtteordninger for spill generelt og selvfølgelig mer retta mot rollespill. Håper det da kan gi støtte til et bredere spekter enn fantasi- og eventyrspill og at det kan hjelpe med å bevare, beholde og utvikle det norske rollespillspråket og. Samtidig tror jeg og det er veldig vanskelig å gjøre noe kommersielt levelig med helnorske rollespill - så selv om en innkjøpsordning kan hjelpe noe på det, har det noe særlig å si om ingen ellers kjøper og faktisk spiller spillene som blir gitt ut?🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Syns folk burde spille flere (ikke-amerikanske) rollespill generelt, men om det er et spill jeg alltid prøver å få med folk på om de ikke har spilt det (eller rollespill) før, så er det Itras. Oguliba, eller nå Roots of Soledad, kan nok og være et annet alternativ for meg her. Husker ikke helt hvem som har laget det da, men det er ganske kult. Sjekk det ut! Og Gamma World. Folk burde spille mer av det.🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Kan ikke komme på noen spesielle navn her altså. Spiller jo en del spill og sånn med spillskapere til vanlig, så kan vel heller si at jeg får nok eventyr med disse folka.

Fra Fighting Fantasy til De Dødes Bok - Henrik Grimshei – 40 år med rollespill, og fortsatt langt fra ferdig

Henrik Grimshei har laget spill, verdener og systemer helt siden han som tenåring oppdaget Fighting Fantasy og D&D på Spillspesialisten i Oslo. I dag jobber han til daglig som prosjektleder i grafisk bransje, men i bakgrunnen har han i årevis bygget De Dødes Bok – et mørkt og stemningsfullt rollespill inspirert av levende rollespill, der de døde aldri er langt unna. I dette intervjuet forteller Henrik om veien fra laiv til bokutgivelse, hvorfor han tar seg god tid, og hvorfor norske rollespill trenger bedre rammevilkår for å overleve.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Henrik Grimshei, 53 år. Planer om langt flere.
Sivilstatus: Gift. En katt.
Jobber i grafisk bransje som prosjektleder i det daglige.
Utdannet typograf. Hater skrivefeil og dårlige kontraster.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Begynte med rollespill for ganske nøyaktig 40 år siden etter å ha blitt introdusert for Steve Jacksons Fighting Fantasy rollespillbøker og D&D på Spillspesialisten i Oslo. Ble godt mottatt på spillklubben Ares hvor det ble spilt en hel del brettspill og etter hvert ble det turer til både Arcon og Hexcon (bussturen fra Oslo til Trondheim var legendariske på denne tiden). Fortsatte deretter med Warhammer Fantasy Battle og startet Norges første miniatyrspill-forening sammen med Christian Tellefsen i 1993 tror jeg det var.Fikk raskt en fascinasjon for spill - nesten uansett hva det var, men rollespill har alltid hatt en spesiell plass i hodet mitt, da den ikke setter grenser for fantasien og man virkelig kan spille akkurat hva man vil. Husker at jeg tidlig startet å lage spillsystemer, kart og verdener. Ikke fordi det manglet, men fordi hjernen min trengte et utløp for kreativitet. Vennene mine ble utsatt for alt sammen så klart. Stort sett var det jo veldig gøy, men også mye krangling over loot i D&D i tenårene (tror de fleste kjenner til det).Så var det en lang tid hvor det meste av kreativiteten gikk med til levende rollespill, både å lage dette, og som deltager. Levende rollespill setter jo langt større begrensninger for hva man kan spille, scenografi og utfordringer (dårlig med drager og slikt), men innlevelsen er desto større og man kan virkelig kjenne opplevelsene på kroppen på en totalt annen måte.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
Etter at jeg arrangerte min siste laiv for snart 10 år siden kom inspirasjonen til å lage et rollespill, basert på en serie laiver jeg var med på å lage gjennom 20 år. Det tok lang tid før en god venn foreslo at navnet på spillet skulle være De Dødes Bok, og det passer perfekt. Spillet og settingen er lagt til en verden hvor mennesket hele tiden må forholde seg til de døde (og udøde), som oftest på en kjip måte. Det skal føles farlig å ta seg rundt mellom vampyrer, heksejegere, mareritt som skapes ut av dine egne drømmer og samfunn hvor det som oftest er den sterkestes rett. Det er lagt ned mye arbeid for å skape en interessant verden og setting som gir deg lyst til å reise inn i fantasien. Det er mange unike lokasjoner, ulike problemstillinger og utfordringer fra land til land, så jeg håper dette er noe folk vil legge merke til.Arbeidet med å lage et rollespill viste seg å være langt mer omfattende enn jeg hadde forestilt meg, men jeg hadde bestemt meg for at arbeidet skulle være lystbetont og ikke presset frem av tidsfrister og press, både ytre og indre. Så ting har virkelig tatt langt mer tid enn forutsatt, men det er helt ok. Jeg gjør dette mest for min egen del - det er utrolig givende å skape noe eget som man forhåpentligvis vil være stolt av i tiden etterpå, men det er klart at etter hvert som jeg har nærmet meg en utgivelse, så er det selvsagt også viktig at folk som spiller spillet mitt får en god opplevelse og ønsker å returnere til verdenen jeg har skapt.I skrivende stund ser jeg etter et forlag som ønsker å gi ut spillet, så vi får se akkurat når det blir en utgivelse. I verste fall får jeg ta tak i det selv, men vi får se.🎲 Hva tenker du ville vært effekten av en innkjøpsordning for rollespill?
Jeg er helt sikker på at en form for innkjøpsordning for norske rollespill hadde gjort mye for både miljøet og kvaliteten på det som gis ut. Markedet for salg av norskspråklige rollespill er svært begrenset sammenlignet med andre land, så det er lite med penger å tjene på rollespill i det hele tatt. Utviklingskostnadene er jo de samme om du selger 300 bøker eller 30 000. Det er mange kreative og flinke folk innenfor hobbyen vår, men som kreative folk flest, så trenger vi stort sett noen til å ta seg av det praktiske, det økonomiske og den kjedelige biten der. Ingen forlag ønsker å ta sjansen på et nisjeprodukt der sannsynligheten for tap er stor, så en støtteordning hadde helt klart gjort mangfoldet så mye større..🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Jeg har ingen konkrete spilltips, men jeg vil anbefale flere å komme seg ut av D&D bobla og utforske andre mindre titler. Det er mange fantasifulle og fascinerende settinger der ute som er laget av små selskaper eller en håndfull mennesker og disse syns jeg fortjener mer oppmerksomhet enn de store gigantene. Jeg syns det er trist at verdens nest mest populære rollespill faktisk er en kopi av det plass nr 1. Bryt ut av saueflokken!🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Jeg har svært liten kontakt med andre spillskapere i dag, så denne var litt vrien. I tillegg er jeg fryktelig dårlig på navn, så de hyggelige folkene jeg har møtt på Den Nye Våren de siste gangene er dessverre navnløse, men her har det vært mange gode kandidater! Ellers, så tror jeg absolutt det hadde vært trivelig å dra på både eventyr og tur med både gutta fra Dragepust, Karl Otto Kristoffersen (Kvad) og Thea Vik (Varde). Tror det kunne blitt mange gode samtaler her!

Med idéar som boblar over, hjartet planta i mental helse – og ei sunn frykt for å traumatisere nieser – bruker Stig Magne Evju Brekken rollespel til å utforske kjensler, fellesskap og det å vere menneske.

Stig Magne Evju Brekken er kanskje «han nye» i rollespelmiljøet, men energien, engasjementet og idéoverskotet tilseier noko heilt anna. Sidan han stupte inn i hobbyen i 2018 har han brukt rollespel som verktøy for å utforske mental helse, sorg, glede og sosiale relasjonar – både for barn og vaksne. I dette intervjuet fortel han om Værhårskogen, eit rollespel for barn om kjensler og ulikskapar, om det meir eksistensielle Eit siste farvel, om eksperiment som heldigvis aldri vart gjennomførte, og om kven han helst ville hatt med seg på livets store eventyr (spoiler: det er ikkje ein spelskapar).🧍 Sei litt om kven du er – i og utanfor rollespelverda si verd!
I rollespelverda, (slik eg kjenner det til tider):
Eg er han nye som eigentleg ikkje har så lang fartstid, men som samstundes ikkje klarar å halde munn, og som ivrig fortel (som ein liten unge på koffein og marshmallows) om den nye idéen han har fått til ein vri på det og det spelet.
Han som tek kvart einaste «å?», «ja» og «hmm» som eit tydeleg hint om å halde fram med å fortelje.
Men, om eg skal realitetsorientere meg sjølv litt, så er eg ein fersk utviklar av rollespel som ønskjer å dele gleda av å setje seg ned og late som ein er nokon annan, saman med ei rekkje andre menneske.Utanfor rollespelverda:
Gift med Elisabet, bur i Tønsberg. Ingen born, men har den ufatteleg store gleda av å vere den kule onkelen til seks.🎲 Kvifor begynte du med rollespel, og kvifor heldt du fram?
Eg starta med rollespel 28. oktober 2018. Vi var ein gjeng kompiser samla for å spele Curse of Strahd. Det vart ein kampanje som varte i 2,5 år – og han var utruleg gøy. Den opplevinga gjorde at eg stupte ut i rollespelbassenget med lukka auge og open munn.🛠️ Kva mekker du på for tida?
Eg har fleire ting på gang. Det som tek mest tid og energi akkurat no, er Værhårskogen. Eit rollespel for barn i alderen 6–13 år, som skal hjelpe dei å navigere kjensler, bøller, ulike sosiale situasjonar, og ikkje minst forstå at vi alle er forskjellige, men samstundes ganske like.Eit anna rollespel eg har byrja litt på, har eg kalla Eit siste farvel. Der er
spelarane sjeler som kjem til venterommet mellom liv og død. Eit spel om å bearbeide sorg, sakn, glede og anger, gjennom ein karakter du sjølv lagar. Mykje av fokuset mitt ligg på mental helse, og eg ønskjer difor å bruke rollespel som ein arena for å kunne jobbe med nettopp desse temaa.🧪 Fortel om eit rollespelrelatert eksperiment du har gjort – lite eller stort!
Eg hadde ein plan om å køyre ein kort session for niesa mi på sju år. Ho har blitt veldig kresen og pirkete på kva ho et og ikkje. Polarbrød med nugatti er greitt. Jordbær, banan og frukt generelt er, ifølgje henne, skikkeleg ekkelt. Grønsaker kan vi berre gløyme.Eg vurderte eit sjøeventyr der ho, som Unicorn Princess, møter ein sjømann med skjørbuk, der eg kunne bruke alt eg lærde på musikk- og teaterlinja på Ringerike folkehøgskule for å portrettere all elendigheita noko slikt fører med seg. Eg slo frå meg idéen etter kvart. Fann ut at det var litt tidleg, og ikkje minst heilt unødvendig å påføre henne traume så tidleg i livet.🎲 Kva tenkjer du ville vore effekten av ei innkjøpsordning for rollespel?
Om ikkje anna, ville det hjelpt på eksponeringa av rollespel frå små
skaparkrefter. Ordninga er kanskje ikkje stor nok til å bli rik av, men ho kan truleg gi ein liten boost i sparekassa, nok til å vidareutvikle det ein held på med, eller setje i gang neste prosjekt med litt meir fridom og litt mindre kjensle av uunngåeleg undergang, som ofte følgjer med dette elsk/hat-forholdet ein har til å «føde» dette «barnet» ein ber på inni seg.🎮 Kva spel synest du fleire burde prøve?
Monster of the Week. Helst med Thomas Celius Saldivar Pedersen som speleiar, berre for å få oppleve dei utruleg morosame, men akk så tørre punsane han kjem med.🧭 Kva norsk spelskapar ville du helst reist på eventyr med, og kvifor?
Det kjem heilt an på kva slags eventyr det er.Ute i skogen, anten med sverd eller gevær:
Karl Otto Kristoffersen
Kvifor? Har du møtt han, eller?Oslo si mørke underverd og suspekte bakgater:
Michael Stensen Sollien
Kvifor? Eg veit ikkje om eg tør å svare på det …Å manøvrere seg gjennom the high life blant glam-modellar og høg
champagneføring:
Nicolai Strøm
Kvifor? Etter at han måtte droppe SognaCon for å vere fotograf på ein
photoshoot med ein skokk modellar ei heil helg, kjenner eg at det er han eg ville hatt gåande framfor meg, med bukseselene sine og den kule hårsveisen.I livet sitt store eventyr:
Då må eg nok ditche heile gjengen og halde meg til kåna mi som har vore medskapar på eit av dei mest livsnære og fantastiske rollespelet eg har vore borti. Ekteskapet vårt.
(Shit, det vart cheesy.)

Fra Hardy-guttene og Rødboka til åpne bord og moderne mysterier – Bjørn Ove Asprem deler hvorfor rollespill fortsatt er det beste verktøyet for å fortelle historier sammen.

Bjørn Ove Asprem – kjent for mange som Boa eller Rollespillpraktikeren – skriver og spiller rollespill med et tydelig praktisk blikk: Hva funker faktisk rundt bordet? I dette intervjuet forteller han om veien inn i hobbyen via Hardy-guttene, hvorfor Carved from Brindlewood-spillene har blitt hans store favoritter, og hvordan et åpent bord i Mothership både bygget miljø og løste det evige kalenderproblemet. Han deler også tanker om innkjøpsordning for rollespill, egne mysterier i Public Access-universet, og hvem han helst ville dratt på eventyr med – hvis tidsklemma tillot det.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Bjørn Ove Asprem, 45 år, samboer, far til en 4-åring og Bid Manager for Lyreco. Kjent som Boa på rollespill.info sin Discord og Rollespillpraktikeren på blogg hvor jeg har både spill- og festivalanmeldelser og generelle tanker rundt rollespill, basert på praktisk erfaring fremfor teori.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Jeg var vel 10-11 år da jeg leste Hardy-guttene i fangehullet. Der spilte Joe og Frank rollespill, og bak i boka var det reklame for den gode gamle «rødboka». Jeg ble hekta ganske raskt. Rollespill er for meg et perfekt medium for å fortelle en historie sammen.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
Jeg har nylig gitt ut et mysterie til Public Access på Itch, og jobber med ett til. Ellers kommer det et mysterie skrevet av meg til neste utgave av fanzinen Sprigs and Kindling - forhåpentligvis med utgivelse i begynnelsen av februar. Jeg har en idé til et one-shot spill veldig løst basert på City Watch-serien til Discworld, men har ikke noe på papir ennå.🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
I fjor kjørte jeg et Åpent Bord i Mothership - et slags West Marches-aktig prosjekt hvor totalt 13 spilere var innom. Ikke bare var det veldig miljøskapende for folka inne på rollespill.info-discorden, det løste også utfordringen de fleste GM-er støter på innimellom, kalendre som ikke går opp. Her var jeg garantert å få spilt hver gang, når jeg hadde tid. Det anbefales veldig, har skrevet mer utfyllende om det her.🎲 Hva tenker du ville vært effekten av en innkjøpsordning for rollespill?
Jeg tenker at det hadde vært positivt med enda flere norske rollespill i trykket form, og at flere kunne fått øynene opp for hobbyen om de hadde sett det på biblioteket. Det potensielt bekymringsfulle er om de skal vurdere kandidater evner å vurdere disse spillene på sine egne premisser, eller om det blir en ordning som favoriserer én type spill.🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Det er ingen hemmelighet at Carved from Brindlewood-spillene til Jason Cordova er mine favorittspill. Jeg tror det begynner å bli veldig mange som har prøvd Brindlewood Bay (jeg har vel selv ledet det for ca. 25 spillere), så da får jeg si The Between.🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Jeg sier Kaare Berg, fordi jeg har aldri fått spilt med han, og tenker at det måtte det ha blitt muligheter for det på et slikt eventyr. Og siden han også er småbarnsforelder hadde det eventyret sikkert blitt lavterskel nok til at jeg også kunne vært med.

🎲 Michael Sollien: Hvorfor rollespill aldri blir gammelt

Michael har vært en motor i norsk rollespillkultur i mange år – som podkaster, forfatter, konkurransearrangør og spillskaper. Her deler han hvorfor rollespill fortsatt føles uerstattelig, og hvordan han bygger mørke verdener med stemning, lyd og norrøne elementer.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Jeg har historisk hatt en fot i musikkverden og en fot i rollespillverden. I de senere årene har jeg imidlertid hatt begge føttene solid plantet i rollespillverden. Jeg startet R.I.S.K.-konkurransen, grunnla Rollespill.info, startet Spillforlaget og podcasten Vertshuset, og er medforfatter av Dragepust. Nå satser jeg på å bidra internasjonalt med noen rollespillprodukter på engelsk.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Jeg husker det som noe jeg søkte etter, men ikke klarte å finne som ung. Da jeg oppdaget rollespill gjennom et TV-innslag var det som om noen brikker falt på plass. For meg har det egentlig aldri vært noe spørsmål om å ikke spille rollespill. Det er fortsatt ikke noe som har dukket opp som kan erstatte det.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
Akkurat nå skriver jeg på Mørketid, et svartmetall-inspirert vikingrollespill som er bygd på Shadowdark-systemet. Spillet er så og si ferdig, men jeg er i gang med å pusse på de siste bitene før vi starter med folkefinansiering.🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
Jeg føler jeg eksperimenterer hele tiden, men det siste spennende prosjektet var da jeg kjørte Death Frost Doom, hvor jeg laget en dark ambient-spilleliste som ble avbrutt av en lydeffekt som skulle forestille et kranie som falt i bakken hver time. Det var eksepsjonelt guffent.💡 Hva er ditt "why"?
Hvorfor ikke spille norske rollespill? Jeg forstår ikke hvorfor noen synes det er kleint å lese og bruke norsk språk. Hytter med neven!🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Itras by er en evig favoritt. Jeg mener helt klart at flere burde begi seg inn i denne drømmeaktige byen.🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Nicolai Strøm er nesten som en hobbit, om det ikke hadde vært for høyden. Jeg og han har vært ute på skogstur før, og da tok han nesten livet av oss begge, men jeg tenker han har lært seg et og annet fra den turen om å navigere i villmarken. Så nå er jeg klar for å våge meg ut på eventyr sammen med ham igjen.

🖤 Daniel Harila Carlsen: Punk, tåke og kjærlighetsbrev til Ronja Røverdatter

Daniel er en rollespillskaper med røttene dypt planta i DIY-tradisjon, hardcorepunk og OSR-fascinasjon. Han har gitt ut eventyr via amerikanske forlag og sitt eget "gutteromsforlag" MUDKNIGHT – og er ikke redd for å blande Lovecraft med Astrid Lindgren. I intervjuet forteller han om røverfort, sosiallærere, og hvorfor han må skape noe for å ikke råtne innvendig.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Jeg anser meg selv som en rekkebryter, kan du vel si. Jeg er illustratør på full tid og har utgitt ett par rollespill eventyr, både gjennom amerikanske Exalted Funeral og mitt eget gutteromsforlag, MUDKNIGHT.
Jeg har en ganske lang bakgrunn I kunst, grafisk design, punk og hardcore scenen og med uavhengig presse. Jeg er veganer og har over de siste åra fått ett megaoppheng på OSR og ""D&D som folkekultur"".🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde SKSF en mønstring for ett klassetrinn over meg, jeg ble plassert der av en sosiallærer da jeg gjorde det dårlig på skolen. Jeg hadde allerede snust mye på alt jeg kunne komme over av siangerlitterarur og rollespillbøker, så jeg meldte meg inn uka etter. Jeg hadde en lang pause mellom 2009 eller noe frem til Covid, da jeg begynte å lede trail of cthulhu for noen venner. Har vært innom alt fra Mutant til Bluebeards bride.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
Nå om dagen illustrerer jeg en del veldig kule utgivelser men jobber også hardt med MC2 # DUGINTHROAT DIVIDED, oppfølgermodulen til the Curious Creeps in Crimson Creek. Det er ett kjærlighetsbrev til Ronja Røverdatter og weird fiction som HP Lovecraft og Clark Ashton Smith.
Eventyret bygger på en dungeoncrawl I ett røverfort som er delt I to, med en mystisk tåke som forandrer virkekeligheten.🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
Å balansere ett ekteskap med fire spilløkter I uka, haha!💡 Hva er ditt "why"?
Jeg siterer Ole Peder: Jeg må skape noe, ellers råtner sjela mi.🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Avgrunnen, det er helt jævla banebrytende og fikser nestsn alle problemene mine med gm-løse "story-spill".🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Michael Sollien, fordi han har dødd I flere grotter enn meg og har dermed mer erfaring.

✍️ Ole Peder Giæver: Om språk, Itras by og kreative nødvendigheter

Som medforfatter av Itras by og Faktaløven Rollespill, redaktør, tekstskribent og småbarnsfar, bringer Ole Peder Giæver en myk, presis og poetisk stemme til den norske rollespillscenen. Her deler han hvordan en tilfeldig sommerferiekurv førte til livslang kjærlighet for rollespill – og hvorfor det å skape, selv et en-sides eventyr for Nasjonalmuseet, kan forandre alt.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Jeg er medforfatter av blant annet Itras by (med Martin Bull Gudmundsen) og Faktaløven Rollespill (med Matthijs Holter). Har også bidratt til antologier og mindre spill. Jeg har skrevet for rollespillfanzinet Imagonem siden jeg var 15 år, og grunnla Facebook-gruppa Rollespill.net i 2012.Jeg er 44 år, og bor i Drammen med samboer og to sønner (fire år/fem måneder). Her er jeg så heldig å ha kontakt med flere rolle- og laivspillende venner, så vi er et lite miljø.Jeg har journalistbakgrunn, og jobber i dag som webredaktør for en mellomstor fylkeskommune.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Jeg har spilt rollespill siden jeg var 9-10 år. Inngangsporten var Hammeren i Monsterskogen, som jeg fant i en tilbudskurv på en sommerferie på slutten av 80-tallet. Siden fikk jeg Rødboka. En fetter og en nabogutt hadde Drager og Demoner.Jeg tror det var litt i tiden, og en kul, spennende greie. Jeg forelsket meg helt. Hadde alltid vært opptatt av fortellinger og fantasilek, her ble det på en måte formalisert. Såh; det er vel en alder hvor noen ting blir veldig viktig og fester seg. Og forblir en kjærlighet.Rollespill har bidratt til å bevare og gi meg nye vennskap langt opp i voksen alder. Rollespill er et kreativt utløp og en kreativ kilde. Rollespill lar meg skape noe sammen med andre, og bruke andre sider av meg selv.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
Jeg er helt i startgropa på et prosjekt som i skrivende stund er hermetisk lukket, altså i okkult forstand. Som flere av mine tidligere greier er det et samarbeidsprosjekt.🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
Jeg ble kontaktet av en hyggelig, ganske insisterende kurator ved Nasjonalmuseet. De skulle ha en slags vandreutstilling, “Makt og Magi”, om hvordan Ringenes Herre-filmene er i dialog med norrøn mytologi. Kuratoren ville at jeg skulle skrive et en-sides rollespillopplegg til det, og var ganske insisterende på at det var jeg som skulle lage det, selv om jeg forsøkte å peke henne i retning andre og mer kompetente spillskapere. Dette ble resultatet: https://tinyurl.com/yjz9j2uu. Jeg aner ikke om det faktisk ble spilt og brukt. Men det er en moral jeg er ganske opptatt av: gjør noe, så skjer det noe. Ofte litt uventede og off-beat greier.💡 Hva er ditt "why"?
Unngå at sjela mi dør. Gjøre noe så det skjer noe.🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Jeg har hatt gleden av å følge utviklingen av Matthijs Holters “Avgrunnen-motor” ganske tett, det er absolutt i min gate. Spillederløst, samfortellende, originalt. Ellers ser jeg frem til å prøve Mørketid og Mørke Steder.🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Det er visse norske spillskapere jeg faktisk drar på årlige eventyr med, men for å finne på noe annet kan jeg jo si Daniel Harila (Curious Creeps) og Emil Daulaus (RSN-fanzinet). Vi måtte dratt til Marokko eller noe sånt. Det tror jeg kunne blitt en ganske rocka tur, så lenge vi ikke mister hodet helt.

🎻 Nicolai Strøm: Møbelsnekker, vekkelsesmusiker og rollespilljazzist

Nicolai Strøm har en hånd på saga og en annen på terningen. I tillegg til å være spilldesigner og podkaster, liker han å improvisere musikk og rollespillritualer i samme slengen. Han mener det ikke trenger å være så komplisert – livet er til for å nytes, og rollespill er en perfekt anledning. Her forteller han om bygd og by, kampanjer og improvisasjon, og den gangen spillerne måtte lage et rituale med ekte instrumenter rundt bordet.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Utenfor rollespillenes verden er jeg en Hadelending som har flyktet til urbane strøk. En emulsjon av den jordnære bygdegutten og vestkantens fjonge adel. I rollespillenes verden er jeg en type som ønsker å spre gode opplevelser for de rundt meg.
Jeg er en type som liker å skape og omforme og det kan variere i stor grad hvordan det behovet manifesterer seg. Møbelsnekring, skriving, eller skape god stemning i hyggelig lag. Rollespill er en arena som har vist seg å passe perfekt til dette og har resultert i minneverdige spillkvelder og fødselen av mang et lite eller stort spill.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Første gang jeg spilte var i 14-15 års alderen. En kompis kjørte AD&D og rollene jeg spilte var stort sett basert på Conan barbaren med en mektig tohåndsøks i hendene. Jeg spilte ikke igjen på mange år før spillskaper og kollektivbuddy Michael Sollien lurte med inn i hobbyen i 2011. Han hadde invitert noen folk fra internett over til seg for å spille ‘The one ring’. Etter dette var det ingen vei tilbake. Jeg var bitt av rollespillbasillen.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
Nå for tiden holder jeg på med videreutviklingen av et produkt jeg kaller The deck of Limbs. Et alternativ til critical hit eller death saves til bruk i rollespill. Trekk et kort for å se hvilken kroppsdel som skilles fra kroppen denne gangen.
I tillegg fortsetter arbeidet med rollespill podcasten Vertshuset, supplementer og arrangementer relatert til rollespillet Dragepust og arbeid med rollespillet Mørketid av Michael Sollien.🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
Jeg ønsket meg et aktivt element i en kampanje jeg kjørte en gang, rollene måtte steppe inn for bandet som skulle spille på scenen i forbindelse med vekkelsen av en for lengst avdød kjempe. Jeg sendte rundt en bøtte full av instrumenter som spillerne kunne plukke fra, så måtte de improvisere en sang med musikk rundt bordet for å fullføre ritualet. Meget minneverdig.💡 Hva er ditt "why"?
Hvorfor gjøre det så vanskelig, når det kan være så enkelt å nyte livet.🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Itras by, det er ‘noe helt annet’ og systemet bygger opp under det som interesserer meg mest med rollespill, som er improvisasjon og jazzing rundt en felles historie.🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Haha, godt spørsmål! Nå drar jeg jo stadig ut på eventyr med Michael Sollien og setter stor pris på det, men skulle jeg dratt på eventyr med noen andre så kanskje Kaare Berg, så kunne han lært meg noen nye kampsport-moves. Treningsleir i Japan med Kaare Berg og Karl Otto Kristoffersen måtte jo blitt episk 😆

⚔️ Ronny Anderssen: Fra XCOM og Cthulhu til No Mercy!

Ronny Anderssen har utviklet bilsimulatorer og redigert rollespillmagasiner, men lidenskapen for skrekk, kampsport og mørke verdener skinner tydeligst i spillene han lager selv. Etter Covid kastet han seg fullt inn i rollespillproduksjon, og nå bygger han både Shadow of the Demon Lord-moduler og sitt eget kampsport-rollespill: No Mercy!. Her forteller han om sine mange prosjekter, hvorfor OSR gir ham hodebry – og hvorfor han vil ta rollespill med på kampsportkonvent.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Jeg er Ronny Anderssen, 46 år. Spilldesigner, spillutvikler, og kampsporttrener. Prøvde å stable mitt eget indie-dataspill-selskap på beina over en periode på 13 år, men måtte kaste inn håndkledet når Covid kom. Jobber for tiden hos Virtur i Trondheim og utvikler av en bilsimulator for kjøreopplæring. Pga Covid ble jeg permittert i 2 år og da så jeg muligheten til å begynne å skrive mer rollespill-relaterte ting. Som endte med at jeg startet mitt eget lite forlag kalt Ra Press, hvor jeg skriver, designer, og lanserer rollespillebøker. Jeg hjelper også andre skapere som redaktør, med layout, og med lansering. Har skrevet til system som Shadow of the Demon Lord, Call of Cthulhu, Mörk Borg, og 5e. Og jeg har er redaktør for et e-magasin for Shadow of the Demon Lord.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Jeg startet med rollespill i 1993 fordi jeg og en kompis syntes det hørtes kult ut. Men vi hadde ikke tilgang på rollespill så vi lagde et eget system basert på ting vi hadde hørt om det. Viste seg i ettertid at det vi lagde var veldig likt eksisterende system. Flyttet tilbake til Trondheim i 1994 og ble introdusert til AD&D av en klassekompis og derfra spilte vi alle system vi klarte å komme over. Jeg elsker rollespill, har vel alltid gjort det. Mye av leken når jeg var liten hadde paralleller til rollespill, jeg var og er fan av sci-fi, horror, og fantasy filmer og rollespill gir meg muligheten til å spille ut det jeg har lyst å spille. Også har jeg insett at jeg er litt hekta på karakterutvikling, så det er også en stor faktor til at jeg fortsatte.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
Altfor mye! Men mer særiøst. Jeg har 5 bøker og 1 kampanje som jeg skriver på innimellom til Shadow of the Demon Lord. 4 bøker til SotDL hvor jeg håndterer alt annet enn skrivingen. Også holder jeg på å designe og skrive to egne rollespill. Det ene er rollespillversjonen av et XCOM-spill jeg begynte å utvikle som dataspill (se neste svar for detaljer), men det jeg fokuserer mest på er et kampsport-rollespill kalt No Mercy!. Det startet med at jeg savnet Street Fighter: The Storytelling Game, som forsåvidt ekisterer enda, men det kommer jo aldri noe nytt til spillet siden all utvikling stoppet på slutten av 90-tallet. Ambisjonen min med No Mercy! er at det skal modernisere det White Wolf gjorde med SF og bygge et community som vil være med å skrive bøker og homebrews til det. En annen ambisjon jeg har er å ta kontakt med Capcom, Konami, SNK, Arc Systems, osv og få lagd ekstrabøker for å introdusere Street Fighter, Mortal Kombat, King of Fighters, Fatal Fury, Guilty Gear, og sånt til systemet. Og hvis jeg får mulighet til det, ta det med på EVO og andre slossespill-eventer og se om folk har lyst å teste det ut mellom kampene.🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
Jeg holdt på med pre-produksjon av et Lovecraftian XCOM spill for en del år siden. Og for å teste at ideen var god kjørte jeg en Call og Cthulhu kampanje med ideen som fokus. Ideen var at alle spillerene jobbet for the Paranormal Intelligence Bureau. Et byrå ala Delta Green, men med dypere røtter helt tilbake til Hyperboreansk tidsalder hvor Eibon var med å startet organisasjonen. Det geniale var at spillerne spilte agenter, så de kunne ha flere karakterer klare hvis noen døde eller ble gale. Og hvis noen ikke kunne spille en dag så var de bare kalt tilbake til HQ. Eksperimentet var en stor suksess og vi endte opp å spille i 3 år. Dataspillet ble aldri ferdigstilt da...💡 Hva er ditt "why"?
OSR! Why oh why! Jeg skjønner at OSR hovedsaklig handler om å gjøre ting enklere igjen. Improviser mer, krev mindre av både GM og spillere. Og at handlinger har konsekvenser, ofte dødlige. Men jeg skjønner ikke hvorfor de tviholder på de utdaterte systemene til original D&D og AD&D. Eller jeg skjønner at det er en motbevegelse til 4e og 5e D&D, men mitt WHY! er hvorfor ikke spill andre rollespill istedet for å gå tilbake til systemer som vi som faktisk spilte "old-school" aldri kunne tenkt oss å spille igjen?🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Shadow of the Demon Lord! Mer strømlinjeforma system skal du lete lenge etter. Og path-systemet fikk meg til å like level-system, noe jeg aldri har likt. SotDL er litt som D&D 5e burde vært. Skaperen, Robert Schwalb, var jo involvert i utviklingen av både 4e og 5e og SotDL er han som tok alle ideene som WotC ikke ville bruke til å lage et system overlegent D&D sitt, det er ikke konkurranse engang etter min mening. Settingen er litt mørk da, mer Warhammer enn D&D fantasy. Men han har nettopp gitt ut Shadow of the Weird Wizard som bruker en noe modifisert versjon av systemet og er mer light-fantasy som D&D o.l.🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Jeg ville dratt på eventyr med Ståle Tevik, skaperen av Myrior Chronicles Fantasy Tactics, et skirmish spill inspirert av Final Fantasy Tactics. Vi har vært på en del eventyr før da så det er vel et trygt valg. Vi er ganske synkorniserte og utfyller hverandre, så jeg vet vi hadde passet bra på eventyr sammen. Også vet jeg at han kan å sloss siden han har trent i flere kampsport-system, inkludert Hapkido med meg som trener og det er jo kjekt hvis noen skulle yppe til bråk.

🐙 Maja Kvendseth: Skaperglede, samfunnsengasjement og Cthulhu-artefakter!

Maja Kvendseth er en erfaren og mangefasettert skikkelse i det norske rollespillmiljøet – lærer, feminist, sosialist, og spillskaper med en forkjærlighet for strukturerte fortellinger og kosmisk skrekk. I dette intervjuet deler hun tanker om rollespill som sosial forhandling og kunstnerisk uttrykk, om å skrive Cthulhu-scenarier med nordisk forankring, og om hvorfor både D&D og Draug fortjener en plass ved bordet. Med en stemme som både er personlig og politisk, gir Kvendseth et sjeldent innblikk i hvordan det er å skape og spille rollespill som reflekterer både verdens kompleksitet og våre egne indre landskap.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Dette er det vanskeligste spørsmålet jeg får. Jeg er lærer, men som de sier i Fight Club; "You are not your job." Jeg kan alltids ramse opp nøkkelord, men nøkkelord does not a person make. Her er noen likevel, for ordens skyld, som informerer min identitet: transinkluderende feminist, sendiagnostisert autist med ADHD, livslang sosialist og antirasist.Som rollespiller er jeg kanskje mest tradisjonell. Jeg liker strukturen med spilleder og spillere, hvor det ligger en del bestemmemakt hos lederen, og rollemakt hos spillerne. Som spiller er jeg glad i å reagere, det vil si å få input fra verden (gjennom spilleder) og så reagere på dette, ikke bare slik jeg mener rollen ville gjort, men også på en måte jeg som spiller mener gjør fortellingen mer interessant. Jeg er ikke så glad i spillederløse spill, selv om jeg synes de har livets rett. Spenningen ligger i hvordan rollene møter spillederens "utkast" til fortelling og påvirker den.Jeg har vært med i det digitale rollespill-Norge i over 20 år, og er blant annet moderator på rollespill.info-gruppa på facebook og serveren deres på Discord. Jeg har laget greier hele tiden, mest til eget bruk, men siden 2023 har jeg vært ganske aktiv med å lage scenarier og supplementer til Call of Cthulhu. Jeg ble med i "Northern Lights and Darkness", en gruppe scenarioforfattere i Norden, og vi har utgitt en samlebok med scenarier fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, og Sápmi som jeg er veldig stolt av.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Jeg har alltid lekt rollelek. Kanskje var det den følelsen jeg alltid hadde av å være på utsiden som gjorde at jeg måtte teste ut sosiale forløp gjennom lek, men det er kanskje en veldig klinisk måte å se det på. Jeg så storebrødrene til venninnene mine spille HeroQuest og spurte om jeg fikk være med, men det fikk jeg ikke, fordi jeg var jente. Jeg kjøpte spillet selv da jeg ble litt eldre.
Da jeg gikk på folkehøgskole ved årtusenskiftet var det noen som snakket om dette her. Vi begynte å samles i kjelleren på internatet, kanskje en tjue stykker, og så iscenesatte vi hendelser ut fra hva slags fortellinger vi ville fortelle. Det var nok mer likt stuntteater enn rollespill.
Da jeg begynte på teaterstudiet på NTNU ble jeg kjent med noen som faktisk spilte rollespill. Resten er historie, som de sier. Teaterpraksisen ble liggende igjen i veikanten, mens rollespillingen forble.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
Øyeblikkets hjertebarn er et spill som best kan beskrives som teknomagipunk, med et spillsystem som er frankensteinet fra ulike andre spill, og en setting som er inspirert av en del videospill jeg har spilt. På grunn av det så blir det nok aldri utgitt - det ville vært gjenstand for utrolig mange velbegrunnede beskyldninger om plagiat - men det er fint å jobbe med, og er mest til eget bruk. Hvis jeg finner ut etter hvert at det fungerer, så kan det være verd å skrive om noe av det til allment bruk.
Premisset er en postapokalyptisk verden som har mange likhetstrekk med vår egen, litt tilbake i tid. Et slags løsrevet pseudoeuropeisk kontinent hvor teknologien har kommet omtrent til der den lå i Europa på 40-tallet, men også inneholder innslag av både mer og mindre moderne saker, hvor det meste av teknologisk framskritt drives av magiske krystaller, kirken og adelen har en del makt, og man er ganske sikker på at Gudinnen eksisterer på ordentlig. Settingen er laget for å være politisk betent og skal fungere som en utfordring i seg selv.De mest spennende elementene for meg er rollebakgrunnssystemet, som skal bidra til å knytte rollene til settingen og skape unike rollefortellinger selv med enkel spillmekanikk, og samholdssystemet, som skal belønne rollene for å samarbeide og bli bedre venner over tid.Jeg pusler også med et tredje scenario for Northern Lights and Darkness, men jeg har ikke kommet så langt at jeg kan si så mye om det ennå.🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
For meg var det et eksperiment å skrive den siste boka jeg ga ut, The Fractured Rune and Other Artefacts til Call of Cthulhu. Jeg har tidligere bare laget scenarier til utgivelse, og bare settingelementer til fantasyspill, til eget bruk, så det å skrive en sammenhengende oversikt - på engelsk - om artefakter knyttet til både Cthulhu-mytosen og til norsk historie og kultur, var i aller høyeste grad et eksperiment. Kunne jeg finne nok gjenstander som både hørte hjemme i norsk kultur, og innenfor rimelighetens grenser kunne omfortolkes til artefakter knyttet til kosmisk skrekk? Kunne jeg gjøre beskrivelsene relevante for spillsystemet samtidig som jeg gjorde stas på egen kultur?
Selv synes jeg jo at jeg lyktes, men det behøver ikke å bety at det blir noen salgssuksess. Det viktigste er at jeg synes jeg gjorde et godt stykke arbeid og hadde det fint mens jeg holdt på.💡 Hva er ditt "why"?
Jeg har en fundamental overbevisning om at mennesket, i sin natur, har skapertrang. Som regel er det nok snakk om en kreativ eller kunstnerisk trang, hvis man ser bort fra å skape barn, som (ser jeg for meg) krever mest kreativitet etter at de er ferdigskapte. Det trenger ikke å bety at alt man skaper må holde høy kvalitet (hva nå enn det vil si), markedsføres og selges, eller har noen estetisk verdi utover personlig preferanse eller utvikling, men at skapingen uansett må komme til uttrykk i en eller annen form.
Selv har jeg vært innom musikk, teater, kreativ skriving, tegning, maling, teatersminke, sying av kostymer, og organisering av levende rollespill. Jeg driver fortsatt med noe av dette periodisk, men nå for tiden går det mest i kreativ og informativ skriving, da det går inn i rollen som rollespilldesigner.
Det er noe med både prosessen - å lage noe, teste det, endre det, teste det, osv. - og med de felles opplevelsene omkring samarbeidet om fortellingen til slutt, som er unikt for rollespill og ikke kan reproduseres i så mange andre kunstformer. Hvor ellers kan man inngå i forhandlinger om dramatiske utfall og simulere en viss grad av kontroll? Fåglarna vet at vi mennesker ikke har så mye kontroll til vanlig. Det kan man si er et slags why.🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Jeg har to perspektiver på dette: For det første, som gammel D&D-spiller, så synes jeg at jeg ofte hører mye negativt om spillet fra de som ikke har spilt det. Jeg er ikke nødvendigvis uenig i alt av kritikk, men synes alle som vil kritisere et spill bør prøve det først, og da mener jeg at de bør gjøre et seriøst forsøk på å ha det gøy med det; ikke selvsabotere. Etterpå er det fritt fram. Det er lett å være imot store spill fordi de tar oppmerksomheten fra små spill, og det er det selvfølgelig noe i, men ofte er det noe av verdi i det som gjør at det beholder størrelsen sin også. Markedsføring er ikke alt her i verden.Og så synes jeg det er viktig å bevare norsk språk og kultur, så alle som snakker norsk til en viss grad, eller lærer norsk, bør forsøke å spille på norsk. Sånn sett er Draug en liten perle for meg, siden det spillet også tar norsk folklore med i opplevelsen, og er veldig enkelt å spille.🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Det er et vanskelig spørsmål, siden jeg kjenner ganske mange og de er flotte folk, og jeg lurer på om vi kunne satt sammen et slags party? Fritt for å være hobbit, siden det er det jeg identifiserer meg som.
Hvis jeg måtte valgt bare en person, tror jeg at jeg ville valgt Christine Vean, siden vi kjenner hverandre fra før, vi har det gøy sammen, og hun er veldig flink til å organisere. Eller Michael Stensen Sollien, fordi jeg tror vi er ganske like på mange punkter og at vi har mye å snakke om. Eller Magnus Jakobsson (som jeg mener ofte går under radaren som spillskaper), fordi han er en søting, men jeg hadde kanskje gått ham på nervene over tid med ADHD-skravlingen min.

🙀 Fra “Tale” til “Finding Tiger”: Hans Olav Skau Ekornrød om sosialt rollespill og manuell moro!

Hans Olav Skau Ekornrød er kjent for å ha laget rollespillet Tale og for sitt arbeid i Game Forlag. Når han ikke designer spill, jobber han som ingeniør i maritim industri – men det er rollespillenes evne til å skape samhold og utforske identitet som virkelig engasjerer ham. I dette intervjuet deler Hans Olav historier om barndommens HeroQuest, levende rollespill på TV med Stian Blipp, og sitt nyeste prosjekt Finding Tiger, et rollespill om sosial angst og kattesavn. Med en jordnær og leken tilnærming løfter han frem rollespillets kraft som et sosialt og personlig verktøy – og hvorfor han selv alltid ville hatt Karl Otto Kristoffersen med på eventyr.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Hans Olav, jeg lagde rollespillet Tale og er aktiv i Game Forlag. Utenfor rollespill er jeg ingeniør innenfor maritim bransje.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Siden barneskolen, venner og bror spilte. Jeg fortsatte fordi det var supergøy og for det sosiale.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
“Finding Tiger - a social anxiety role-playing game about finding yourself while looking for your cat.” Jeg liker titler som beskriver spillet, håper at folk skal kunne teste det på Den Nye Våren!🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
Jeg vet ikke om dette teller, men vi arrangerte en gang levende rollespill på TV for Stian Blipp Show? Det var et eksperiment i seg selv å få alt på gang på kort varsel, men resultatet er jeg veldig fornøyd med.💡 Hva er ditt "why"?
Jeg tror rollespill kan være et veldig fint verktøy for sosialisering og for å lære om seg selv. Dessuten tror jeg folk har godt av en manuell form for underholdning.🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Ingen aning. Jeg vil heller høre forslag! Avgrunnen?🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Karl Otto Kristoffersen, da hadde jeg følt meg trygg.

🎲 Fra Brikwars til steinalderhorror: Markus Lange om skaperglede og den indre flammen

Markus Malmo Lange er spilldesignlærer ved Sunnhordland Folkehøgskule og en lidenskapelig rollespiller med et hjerte for både historiefortelling og spillmekanikk. Med røtter tilbake til lek med Brikwars og rød D&D-bok på tidlig 2000-tall, har han siden vært en ivrig spillmester og skaper. Nå nærmer han seg utgivelsen av sitt mytiske steinalderhorror-spill Under Shadow of Night, et prosjekt han har utviklet gjennom to tiår med verdenskonstruksjon og kreativ utforskning. I dette intervjuet deler Markus reisen fra ungdommens husregler til profesjonell spillutvikling – drevet av en ustoppeleg trang til å skape.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Heisann, jeg heter Markus M. Lange og er Spilldesign lærer på Sunnhordland Folkehøgskule, som har en av de beste introduksjonene man kan få til spillutvikling.
Utenfor jobb er jeg en iherdig rollespiller og har vært borte i mange forskjellige rollespill opp igjennom årene, selv om jeg ikke har fått spilt så mye de siste par årene da jobb, prosjekt og barn har spist det meste av min fritid. Dette er ett typisk problem når man blir voksen, det å finne tid, men jeg gleder meg til ungen blir større så jeg kan introdusere rollespill og fantasi for han.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Det hele begynte med lek. Jeg og min bror spilte på slutten av 90´tallet en slags rollespill versjon av Brikwars. Og i 2000 eller 2001 tok han meg med på en DnD First edition (rød boka for de som husker den, på norsk) session med vennene hans, og fra det øyeblikkets så var det gjort. Magien av rollespill åpenbarte seg, og jeg husker fremdeles en rekke øyeblikk fra
mine to første sessions - de som kjenner meg vet ta jeg har en vimsete hukommelse, men rollespill øyeblikk, det har satt seg som runer i granitt. Det tok kun to utflukter inn i rollespill verdenen for at jeg så potensiale og morroen i spillet. Jeg bestemte meg der og da for å plukke opp spillmester rollen og begynte å lede for mine venner - og det var begynnelsen.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
Jeg jobber på ett rollespill ved navn “Under Shadow Of Night”, som er ett Mytisk Horror rollespill satt i Steinalderen. Det har vært under utvikling i mange år, da det
startet for ti år siden som en “Numenera” mod. Men efterhvert utviklet jeg mitt eget system, og spillet nærmer seg med stormskritt å være klart for utgivelse. Verdenen
rollespillet er satt i har jeg jobbet på i snart 20 år. Jeg store planer om å utvide rollespillet til å inkludere alle de kule områdene, vesnene og historiene som jeg har skapt iløpet av de to siste tiår.🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
Jeg har alltid vært en fan av modding, og jeg og mine venner på ungdomsskulen laget vår egen DnD 1.5 Edition med nye raser og klassemodifikasjoner. Det var en
veldig fin opplevelse som bidro til at jeg lagde flere mindre rollespill opp igjennom ungdomstiden der jeg lekte med spillmekanismer og historiefortelling.💡 Hva er ditt "why"?
For meg er det ikke så mye ett “Why” som ett “Must”, jeg har alltid vært en
historieforteller og kreativ skaper, og kan rett og slett ikke la være å skape, det skjer selv om jeg ikke prøver. Så jeg følger den indre flammen som er blitt mitt Why -
Fordi det er dritkult og kjempegøy å skape!🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Chronicles of Darkness! De fleste kjenner til The World of Darkness og Vampire the Masquerade, men jeg vil stå på en klippe og rope ut at Chronicles of Darkness er
ikke bare er ett bedre designet spill men og at det tematisk og settingsmessing kulere. Jeg skal innrømme at det har vært en stor inspirasjon på min reise for å bli
rollespill utvikler.🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Jeg er enda ikke så kjent med den norske Rollespillskaper verdenen, så jeg må rette meg mot en industri jeg er mer kjent med og det er dataspillindustrien i Norge - og
jeg tror at jeg ville mest dratt med det nyoppstartede Seagulls AS.

🧙Eventyrlyst, elevgrupper og eldgamle drømmer: Øivind Stengrundet om rollespill som livslang lidenskap

Øivind Stengrundet er lærer, småbarnsfar og kreativ altmuligmann med en forkjærlighet for rollespill, fantasy og fotball. Med skrivekløe og idémylder som konstant drivkraft, har han laget både romaner, dikt og ikke minst rollespillet Vandrerne, som nå får en utvidet oppfølger. I dette intervjuet forteller Øivind om hvordan Ringenes Herre og Warhammer åpnet døra til eventyrets verden, hvordan rollespill kan brukes som sosial trening i klasserommet, og hvorfor han ville dratt på eventyr med Kaare Berg. For Øivind er rollespill et grenseløst rom for fantasi og samarbeid – en mulighet til å leve ut historiene man ellers bare kan lese om.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Jeg er en middelaldrende lærer, småbarnsfar, IT-mann og fotballfan, som i tillegg lider av skrivetrang og akutt kreativitet. Mye av det kommer ut som dikt og revytekster, men også som rollespill og fantasyromaner. Pusler også konstant med minst én brettspill-idé.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Etter å ha lest Hobbiten og Ringenes Herre, fikk en kompis med meg på å spille et eventyr i Warhammer RPG («Mistaken Identity»). Tilfeldigvis skulle jeg og en kompis til overnatte der, så vi spilte et eventyr til samme kveld. Derfra ble det aldri stopp, fordi jeg hadde mange nok kompiser som var nysgjerrige og interesserte. Jeg hadde endelig funnet noe som lot meg leve ut eventyrene jeg elsket å lese.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
For tiden jobber jeg trofast videre med Vandrerne 2, en utvidet og forbedret versjon av rollespillet mitt. Jeg beholder grunnstammen, men legger til «litt mer av alt». Målet er at spillet skal komme enda nærmere den opprinnelige idéen, samtidig som både spillere og spilledere skal få mer hjelp til å skape gode historier. Spillet nærmer seg å være klart nok for spilltesting, selv om det er mange små detaljer som gjenstår før utgivelse.🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
Jeg kjørte rollespill med en gruppe elever på barneskolen som et ledd i sosial trening. To timer annenhver uke styrte de rollene ut på eventyr. Mellom hver spilling måtte de skrive logg for å få bli med neste gang, noe alle gjorde. Fun fact: Alle de fem elevene som var med hadde fornavn som begynte på «M»!💡 Hva er ditt "why"?
Rollespill er grenseløst. Det lar deg bruke fantasien og kreativiteten uten begrensningene som f.eks. dataspill setter. I tillegg kommer det sosiale ved det – at vi skaper historien SAMMEN der og da.🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Jeg synes alle bør prøve Cthulhu Dark. Hovedsakelig for å se hvor elegant minimalistisk reglene er formulert, men også for å kjenne på hvordan eventyrene introduserer skrekk-elementene gradvis. Føringene og tipsene til spillederen er forbilledlige.🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Jeg tror det måtte blitt Kaare Berg. Jeg har for lengst innsett at jeg aldri blir den barske Aragorn-rangeren jeg drømte om som ung, så jeg trenger en med mer styrke og kampferdighet enn meg for å overleve eventyret. Jeg tror vi kunne utfylt hverandre, og fått det veldig moro sammen både i by, villmark og på vertshuset.

🧭 Karttegning, Discord-krig og indiegrep: Pelle om rollespill for nysgjerrige nerder med dårlig tid

Pelle er en tilbakeflyttet trønder med flere hobbyer enn fritid – men lidenskapen for rollespill lever fortsatt sterkt. Han foretrekker moderne old school-spill med enkle regler og sterke settinger, og pusler gjerne med å lage moduler, skrive egne spillidéer og kombinere det beste fra indie og klassisk stil. I dette intervjuet forteller han om sanntidsspill på Discord satt til post-romersk Britannia, eksperimentering med spillermedvirkning, og hvorfor han først og fremst lager spill han selv har lyst til å spille. For Pelle handler rollespill om nysgjerrighet, enkelhet og en god porsjon praktisk anlagt skaperkraft.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Tilbakeflyttet trønder med litt for lite tid og litt for mange hobbyer som jeg liker å fordype meg grundig i, deriblant rollespill. Spiller litt forskjellig, men liker best moderne old school-spill med veldig enkle regler og inspirerende setting.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
En i kompisgjengen på videregående introduserte det til oss, jeg fortsatte fordi det var en bra måte å få utløp for fantasi på.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
Har et par halvknadde idéer jeg prøver skrive litt på innimellom: et skattejaktspill hvor man starter å tegne kart i fellesskap, og et slags storygame sword & sorcery duettspill. Men egentlig bruker jeg mer tid på å lage moduler.🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
Gjør ikke akkurat så veldig store eksperimenter. For min egen del eksperimenterer jeg litt med finne en kombinasjon av "indie-grep" (med spillermedvirkning osv) og ellers mer "nøytral" spillederstil (med viktige sannheter etablert på forhånd osv) som funker bra for min egen smak.💡 Hva er ditt "why"?
Jeg holder bare på med prosjekter jeg har lyst til for min egen del, og lager som regel noe jeg har lyst å få spilt sjøl. Om det ikke blir et finpolert produkt så er det ikke så farlig, så lenge jeg lærer noe i prosessen.🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Cataphracts, et regelsett/spillformat beskrevet i en blogpost av Sam Sorenson. Egentlig et slags krigsspill, men føles mer og mer som et rollespill for min del. Jeg er med i et spill inspirert av blogposten nå satt til de britiske øyer etter romerrikets fall. Jeg spiller en ung konge av et lite saksisk rike, og har en liten hær. Det spilles asynkront med tekst på Discord, i real-time. Så om jeg marsjerer med hæren min og det tar 6 dager i spillet, så tar det 6 dager før jeg som spiller får beskjed om hva jeg ser når jeg er framme. Og jeg aner ikke hva som foregår andre steder enn der jeg er for øyeblikket. Jeg kan sende en budbringer, men det kan ta mange dager før den er framme, og det er ikke sikkert jeg får noe svar. Når jeg vil splitte opp styrkene mine i to så må vi få inn en ny spiller som blir kommandør for den andre delen. Vi kan snakke fritt sammen så lenge vi er samme sted, og for meg har det falt meg naturlig å gjøre det i rolle. Om det kommer til slag avgjøres det bare med et enkelt terningkast, så spillet handler egentlig om (mangelen på) informasjon.🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Kjenner få av dem noe godt, så blir en gamble uansett. Karl Otto Kristoffersen er en type som får ting gjennomført, så det kunne blitt bra.

🔥 Fra bleieskift til Burning Wheel: Karl Otto om spill, skaperglede og stunder rundt peisen

Karl Otto Kristoffersen er kjent som en drivkraft i det norske rollespillmiljøet, både som skaper av Kvad og Sølvhjerte og som aktiv deltaker på rollespill.info sine digitale møteplasser. Mellom jobb i Kongsberg Gruppen, småbarnsliv og reising, finner han tid til å skrive, reflektere og eksperimentere med nye prosjekter – fra barnerollespill og orkespill til oversettelser og taktiske brettspill. I dette intervjuet deler han sin vei inn i hobbyen via laiv og D&D, forklarer hvorfor Burning Wheel er undervurdert, og beskriver hvordan en vennemiddag ble starten på en flerårig kampanje. For Karl Otto er rollespill ikke bare underholdning – det er en livslang utforskning av kreativitet, fellesskap og noe dypere man ikke helt får satt ord på.🧍 Si litt om hvem du er – i og utenfor rollespillenes verden!
Jeg er en av de som lusker rundt på rollespill.info sin Discord-kanal og Facebook-side!Som spillskaper er jeg forfatter av et par norske utgivelser; Kvad og Sølvhjerte. I tillegg har jeg vært heldig og få lov til å kunne bidra andre steder, eksempelvis til RSN (RolleSpill på Norsk) og eventyr til Dragepust.Utenom dette er jeg født på slutten av 80-tallet, tobarnsfar og bleieskiftarbeider, har bakgrunn fra Forsvaret, og jobber i Kongsberg Gruppen.🎲 Hvorfor begynte du med rollespill – og hvorfor fortsatte du?
Jeg begynte først med levende rollespill (laiv) på ungdomsskolen og ble introdusert til bordrollespill på videregående. Vi spilte D&D 3.5 og det var som om en brikke falt på plass i livet mitt.Siden jeg reiser en del i jobben, og forpliktelser ellers krever sitt, syntes jeg det er vanskelig å finne tid til å spille rollespill. Derfor setter jeg også pris på at hobbyen er såpass rik at det å tenke, lese og skrive rollespill også oppleves som en givende og fullverdig del av hobbyen.🛠️ Hva mekker du på for tiden?
Ga nylig ut en liten sak om West Marches, som har blitt ganske populær. Etter litt refleksjon tror jeg at det har truffet en nerve ved å tilby en fleksibel metode for planlegging i en hektisk hverdag.Neste på agendaen blir å fullføre oversettelse av Sølvhjerte til Silverheart, og gi ut det i november. Er litt lei av det for øyeblikket, men har bestemt meg for å gjennomføre.Ellers har jeg flere skisser jeg ønsker å fylle ut med tiden. Blant annet spill om orker og identitet, et rollespill for barn, et slags brettspill inspirert av hnefatafl, skrive min egen fantasy heartbreaker, fullføre Tjuvradd osv.🧪 Fortell om et rollespillrelatert eksperiment du har gjort!
4 stjerners middag! For ca 10 år siden kopierte jeg, kona og et vennepar konseptet 4-stjerners middag, som en hyggelig unnskyldning for å møtes oftere. Over fire kvelder skulle hver enkelt av oss stå for tre retter, god drikke og underholdning etterpå. Min underholdning var D&D 3.5 (som var alt jeg kjente til på daværende tidspunkt) og dette var så gøy at vi endte opp med en flere år lang kampanje.💡 Hva er ditt "why"?
Leser dette spørsmålet som; hva er min dypere drivkraft bak hvorfor jeg driver med rollespill? Og svaret er - jeg vet ikke helt (ennå). Har tenkt mye på på det, og det er jo gøy, kreativt stimulerende og sosialt. Men det føles ikke ut som at dette helt dekker hvor viktig det er for meg på et dypt plan.🎮 Hvilket spill syns du flere burde prøve?
Burning Wheel, fordi det understøtter intense karakterdramaer gjennom spesifikke mål for rollene og tydelig kobler sammen intensjon og handling i terningkastene.🧭 Hvilken norsk spillskaper ville du helst dratt med på eventyr, og hvorfor?
Johannes Berg Jr. som oversatte D&D rød- og blåboka til norsk. Vi skulle tusla opp til en koselig turisthytte, en sensommerkveld, et sted her i Norge. Vi skulle fyrt opp i peisen, hatt noe godt i glasset, og skravlet gjennom natten om rollespill-hobbyens historie og utvikling i Norge.